Programkommentar – The (Fool’s) Game

September 23rd, 2011

The (Fool’s) Game
The controlled versus randomness.
Et planlagt forløp er ofte et horisontalt strekk, med fokus på start, stopp og transportetappen mellom. I dette stykket har jeg utfordret det planlagte ved å sette inn sirklære celler som nærmest fungerer som små vannhjul i helheten. Hvor detaljerte føringer kan man legge for et hjul uten å forstyrre flyten? Det er i møte mellom tilfeldighet og kontroll over hver minste detalj Narren’s spill utfolder seg.
Hvis man tar en liten lyd – sender den gjennom et strekk – bortover, gjennom et vannhjul eller to – videre i flyten. Hva skjer med den? Den bærer utvilsomt preg av ferden, kanskje har den blitt skakk og skjev eller fått rifter i overflaten. Skal den kastes og tas ut av stykket? Vike for nye rene lydobjekter? Nei – vi resirkulerer. Vi plukker opp den pregede lyden og leter etter nye kvaliteter. Kanskje har bruksområdet endret seg, men vi finner plass.
De fleste lydobjektene som er i bruk kan anses som overskuddslydene oss mennesker i mellom. Bi-lyder fra språket, lyder man ikke helt vet hva kan brukes til i all sin hverdagslighet. De bare ligger der, på vent. Noen steder har det lurt seg inn noen polerte, forfinede drypp ispirert av vokalmusikkens arv – men disse er fremmedobjekter som ikke tar innover seg spillereglene og har vansker med å finne sin plass.
Gjennom musikalsk lek med former og spillreferanser settes delene sammen til et
humoristisk spill med lydlige hverdagsobjekter, men spillet er ikke bare lek og morro. Det kan også være alvorstynget og smertefult – det er ikke uten grunn at man snakker om klovnen som gråter bak masken. For å kunne være narr, må narren sette til side de vanlige spillereglene og skape sine egne. Narren melder seg ut av samfunnet og betrakter det fra utsiden. Hvis ikke de tre utøverne følger spillereglene til punkt og prikke raser spillet sammen. Her er det ikke mulig å falle av for å senere hente seg inn igjen – alt står og faller på øyeblikket.
Ståle Ytterbergs kunst har vært til direkte inspirasjon for dette verket.

The (Fool’s) Game

The controlled versus randomness.

Et planlagt forløp er ofte et horisontalt strekk, med fokus på start, stopp og transportetappen mellom. I dette stykket har jeg utfordret det planlagte ved å sette inn sirklære celler som nærmest fungerer som små vannhjul i helheten. Hvor detaljerte føringer kan man legge for et hjul uten å forstyrre flyten? Det er i møte mellom tilfeldighet og kontroll over hver minste detalj Narren’s spill utfolder seg.

Les mer…/Read more…

Categories: Works

Tags: /// ///




program note – Curious Endorsement

June 29th, 2011

Curious Endorsement was commissioned by Eira B. Foss for her master’s exam in violin at NTNU, department of Music in Trondheim. During her studies Eira started pondering over composers relations to the audience; is it a goal to make music accessible to the general audience, or is this of lesser importance? These issues have inspired me to pick up two books: This is Your Brain on Music (Daniel J. Levitin), and Music and Memory (Robert Snyder). With these books in mind, it was impossible not to reconsider my views on musical material and organization.
Les mer…/Read more…

Categories: Uncategorized

Tags: ///




Bubbles

December 6th, 2010

Bubble making can be a lot of fun.
Especially if you know how to make the right bubble solution with the right tools.
The real fun can be experimenting with the bubble mixtures and creating your own original bubble making device.

Les mer…/Read more…

Categories: Works

Tags: /// /// ///




Grapple

October 22nd, 2009

Grapple

In this project I worked with a jazz trio; piano, double bass and percussion.

I experienced some obvious differences working with this ensemble compared to for instance the classical quartet in Aurora. It was never a problem to get them to play. If I said “go”, they would play until I stopped them. The challange was to control them with my ideas of how the piece should develop;  being the experienced improvising jazz musicians they are, they would constantly drift towards regaining control of the musical development if my instructions were to vague. Another challenge was to make them let go of  their knowledge of eacothers abilities and references

Confinement and modelling has been the main pointers of the process.

I tried to give Eple Trio a framework, a platform from which they could interpret my ideas, without loosing touch with their strong will to make the music their own, maintaining the balance between order and chaos.

Despite the many new challenges, this has been a very rewarding and satisfying project.  I`m quit sure that even though Eple Trio defines a great part of the piece themselves, the end result  is strongly coloured by my influence.

Categories: Works

Tags: ///




Aurora

October 22nd, 2009

Aurora (the first light of day)

Quatuor pour la fin du Temps by Olivier Messiaen is a marvelous piece of music. Ida asked me to write a piece for the same ensemble, to be performed together with Messian. What a task… Nobody wants to compete with that piece! Instead of denying Messiaen, I decided to search for detaljs in Quatuor pour la fin du Temps that I would like to work with. With these small components I startet composing fragments for each instrument.

I worked closely with the musicians – first alone one by one, and later together as a group. We had a very good process, and gradually the piece established. Together we carved and polished the material.

The musicians developed a sensitivity for the material that implied that they understood what they were doing, We had a common understanding of where we were going and how to get there.

Categories: Works

Tags: ///